Pedagogikk

Steinerpedagogikken tar utgangspunkt i Rudolf Steiners (1861-1925) antroposofi. Dette menneskesyn danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i steinerskoler og steinerbarnehager verden over. Antroposofi betyr visdom om mennesket. Rudolf Steiner grunnla den første steinerskolen i 1919 i Stuttgart i Tyskland. Det finnes i dag 650 steinerskoler og 1150 steinerbarnehager i 48 land over hele verden. Ifølge Steiner er mennesket et fysisk, sjelelig og åndelig vesen født med sin egen individualitet.

Menneskets utvikling krever aldersspesifikk læring, det vil si at barnets alder er veiledende i pedagogikken for hvordan og når de pedagogiske motivene introduseres. Hvordan man arbeider ut fra de pedagogiske prinsipper må til enhver tid tilpasses dagens samfunn.

Mestring

DSC_3249Motorisk mestring er grunnlaget for all videre læring, og har stor betydning for et barns utvikling av selvtillit og sosiale evner. Vi lever i en tid da barn passiviseres og tilbringer mer og mer tid foran dataspill og fjernsynsskjermer.

Derfor legger vi i Bukkene Bruse særlig vekt på å fremme den motoriske og sosiale utviklingen til barna.

Dette betyr at vi prioriterer praktiske aktiviteter som disse:

  • Tid og rom til fri spontan kroppslek
  • Utfoldelse i ringlek og eurytmi
  • Lekeapparatene i hagen laget av naturens egne materialer
  • Vi tenner ofte bål i hagen og steker pinnebrød  og andre gode saker
  • Vi bruker utearealet mye, og setter gjerne opp lavo

Menneskets utviklingsfaser

Rudolf Steiner deler opp menneskets utviklingsfaser i 7-årsperioder, og som pedagoger og oppdragere beskjeftiger steinerpedagogikken seg først og fremst med de tre første 7-årsperiodene i et menneskes liv.

Om den første 7-årsperioden kan man si at barnet griper læringen gjennom handling og etterligning. Tiden før 7 år tjener til å utvikle basiskompetanse som er selve fundamentet for hvordan barnet er i stand til å motta intellektuell læring senere.

I andre 7-årsperiode griper barnet læringen gjennom følelsene sine, og i den tredje 7-årsperiode griper barnet læringen igjennom sitt intellekt.

DSC_4034Det er ikke slik å forstå at barnet ikke tenker eller føler eller handler i de andre 7-årsperiodene, men tyngdepunktet ligger på den fysiske respektive følelsesmessige og tankemessige utvikling i de tre periodene. Det er en lovbundethet i menneskets utvikling som steinerpedagogikken legger til grunn for sin arbeidsmetode.

I den første 7-årsperioden arbeider vi ut fra 3 hovedtanker om det lille barnet: Barnet som rytmisk, sansende og etterlignende vesen.

  • Barnet er åpent og sansende.
    Alle inntrykk virker sterkt inn på barnet som ennå ikke kan skjerme seg følelsesmessig eller tanke/begrepsmessig kan holde inntrykk på avstand og sortere disse. Barnets åpenhet fører til at vi må ha et kvalitetsbevisst forhold til miljøet som barnet vokser opp i. Med miljøet menes her alt som er i barnets omgivelser, farger, materialer, lyder, leker og mat/ernæring.
  • Det lille barnet er åpent for alt vi sier, gjør og tenker, og svarer på disse inntrykk med å etterligne sine omgivelser. Det utvikles og lærer ved å herme og imitere menneskene rundt seg. Etterhermingen vekker og utvikler grunnleggende menneskelige evner i barnet. En naturlig følge av dette blir at de voksne stadig må oppdra seg selv til å bli bedre forbilder, både individuelt og i sine relasjoner med hverandre og barna.
  • Det lille barn har et sjelelig / åndelig opphav og står inne i en større sammenheng hvor vi alle preges av naturens rytmer og lovmessigheter. Liv kan bare eksistere i rytmer, og vi finner rytmer i alt levende rundt oss, i planetenes bevegelse, i planten, i dyret og i mennesket. Hvert organ har en egen rytme, dette ser vi tydelig i åndedrett, blodomløp og stoffskifte. Rytmene påvirkes av sanseopplevelsene vi får, når vi for eksempel blir redde eller opprømt, slår hjertet fortere, og pusten går raskere. Hos det lille barnet er ikke organene ferdig utviklet, verken i størrelse eller utforming, og derfor vil sanseopplevelsene være med å påvirke disse og deres funksjoner. En god utvikling er avhengig av et sunt forhold mellom søvn og våken tilstand, og aktivitet og hvile.

Disse tre hovedtankene danner grunnlaget for vår pedagogiske praksis i barnehagen.

Målet for arbeidet i steinerbarnehagen er å styrke barnets identitet i samspill med andre, slik at det som voksen kan finne sin egen utviklingsvei i møte med det samfunnet det lever i.

Oppdragelses – og læringsmål innenfor steinerpedagogikk, for barn frem til skolemodenhet

Barn blir født som individer som utvikler seg sammen med sine begavelser, interesser, forkjærligheter og handikap, og som vil gå sine egne veier. For å ledsage denne prosessen så bra som mulig, trenger de kompetente voksne forbilder, kjærlighetsfulle og trygge menneskelige relasjoner samt sin egen utviklingstid.

DSC_3193Barn hører ikke hjemme i voksenverdens tidsskjema og heller ikke i deres politiske eller økonomiske målorientering. Barn er vesener med evne, lyst og pågangsmot til å lære. Deres ”utviklingsvinduer” er spesielt i disse første barne- og skoleårene, åpnet på vidt gap. Ut i fra dette oppstår et ansvar for å tilrettelegge deres omgivelser, slik at de kan utvikle seg på en sunn måte og

  • lære verden å kjenne i sin sammenheng (forståelighet)
  • utvikle tillit til de egne voksende krefter og evner (håndterlighet)
  • oppdage egne tankers, følelsers og gjerningers betydning

Heller ikke spørsmålet om skolemodenhet må rette seg etter partipolitiske eller økonomiske interesser, men orientere seg i forhold til barnets fysiske, sjelelige og åndelige utvikling. Tiden før skolestart tjener til å utvikle såkalt basiskompetanse, som er et fundament for skolens oppdragelse og læring senere. Nettopp denne basiskompetansen, skaper fundamentet for senere differensiering, og for at man som ungdom og senere som voksen, kan mestre livets krav til prestasjoner på ulike felt.

Steinerbarnehagene vil være med på å legge forholdene til rette ved barnets start i livet, under barnets utvikling de første 7 årene. Vi vil hjelpe til med å muliggjøre en glad, lærerik og lykkelig barndom.

Barna i førskolealderen verken trenger eller tåler en ensidig intellektualisering. Det de har behov for er oppmerksomme foreldre og godt skolerte pedagoger som kan gi dem orientering og sjansen til læring, slik at de kan finne sin egen vei.

Hjemlig atmosfære

DSC_7018I kjøkkenet er det godt å være! Her er det arbeid for ivrige barnehender, det bobler i grytene, og en smaksprøve er det alltid å få. Hver dag serverer vi et biodynamisk måltid. Mens noen arbeider i kjøkkenet, lekes det i kriker og kroker. Lekene våre er laget av naturmaterialer, og de er enkelt utformet for å nære barnas fantasi.

Dagene er et samspill mellom barn og voksne hvor det bakes, strykes, kostes og rakes. Hensikten er å gi barna mest mulig varierte sanseopplevelser.

Praktisk

Barna trenger ikke ta med egen mat til hverdagene, bortsett fra turdagen. Da tar barna med ryggsekk med matpakke og litt varmt å drikke.

Årstidene

I alle Steinerbarnehager kan dere finne noe som vi kaller ”Årstidsbord”. Dette bordet/kommoden eller hyllen står på en sentral plass på avdelingen – godt synlig for barna.

Det vi pynter bordet med, skal speile festene vi feirer i barnehagen og uttrykke naturens forvandling gjennom årsløpet. Barna pleier ikke å få lov til å leke med figurene, men hvis de har funnet en fin stein eller plukket en blomsterbukett, så er årstidsbodet en selvfølgelig plass til alle små skatter. Årstidsbordet gir barna et fast holdepunkt i rommet og trygghet i hverdagen.

Utformingen kan være veldig individuell på de forskjellige avdelingene, men nesten alltid vil en finne blomsterbukett, et kunstkort, en krystall og et lys på bordet. En duk og/eller et silkeslør i en farge som passer til årstiden gjør det hele til en nytelse for øyet. Hele fargesirkelen brukes gjennom årets løp. Om våren er ofte ”Moder Jord” med alle sine frøbarn tilstede, på høsten kan St. Mikael og dragen dukke opp, til jul vandrer Maria og Josef mot stallen og når det er bitende kaldt ut, – ja da stor nok Kong Vinter i isslottet sitt.

Årstidsfestene

  • DSC_6033Høsttakkefest: Denne festen handler om å være takknemlig for alt det jorden gir oss. Forberedelsene til festen gir rike muligheter til aktiviteter. Vi høster det vi har sådd i vår grønnsakshage, vi drar til bonden og henter korn og grønnsaker, frukt og bær. Markens grøde foredler vi i barnehagen sammen med barna. Kornet treskes, males og bakes til brød. Vi kinner smør og lager korn- og blomsterkranser. I ringleken synger vi om bonden og dyrene. På festdagen inviterer vi foreldre og søsken på deilig grønnsakssuppe og nybakt brød.
  • Mikaelifest: St. Mikaels er 29. september, i gammel norsk tradisjon feiret de Mikkelsmess på denne dagen. Festens tema er om dragen som vil ta lyset fra mennesket og ridder Georg som kjemper mot dragen for å vinne lyset tilbake. Barna får høre legenden om den tapre ridder Georg, som ved hjelp av engelen Mikael overvant den ildsprutende dragen for å redde prinsessen. På festdagen viser bordspill for barna. I ringleken leker og synger vi om ridder Georg, og om St. Mikael som ble erkeengel etter å ha hjulpet ridder Georg i hans kamp for det gode i verden. I forkant har 1.klassingene holdt på med å spikke Mikaelisverd i 2-3 uker. Vi spiser riddersuppe og ridderbrød denne dagen.
  • Lanternefest: Lanternefesten handler om å tenne et lys i mørke og at vi tar farvel med sommeren og sollyset. Den handler også om å dele med våre medmennesker og lyse for hverandre. Lanternefesten feires 11. november. Dagen har flere navn, for eksempel Mortensdag og St. Martinsdag og feires til minne om den hellige Martin av Tours, Frankrike (397-316 f. Kr.). Martin var en ung offiser som var ute og red en kald vinterkveld. Ved byporten til byen Amiens oppdaget han en tigger som frøs så forferdelig. Han delte kappen sin i to, og gav den ene halvdelen til tiggeren. Om natten drømte han at tiggeren var Kristus. I forkant av festen lager vi lanterner i barnehagen. Selve festen foregår om kvelden ute i høstmørket, sammen med foreldrene. Vi danner et langt tog av syngende mennesker som lyser opp med lanterner i nabolaget. På vår vei møter vi lyktemannen som deler sol, måne og stjernekaker med oss.
  • Adventshage: Advent betyr ”komme”. Vi mennesker ser fram mot lyset og venter på noe som skal komme i den mørkeste årstiden, Jesu fødsel. Vi innleder adventstiden i barnehagen med en adventshage/adventsspiral en morgen når det fremdeles er mørkt ute. I barnehagerommet er det laget en stor spiral av mose på gulvet. I midten brenner et stort lys. Barn og voksne kommer inn mens det spilles levende musikk, og setter seg i sirkel rundt spiralen. Først forteller en voksen en adventsfortelling og deretter synger vi kjente og kjære jule- og adventssanger. Mens vi synger og spiller, går ett og ett barn med hvert sitt lille lys i et eple inn til det store lyset i spiralen, tenner lyset sitt, og setter det ned i mosen. Vi ønsker med adventshagen å skape en god opplevelse av at man kan tenne sitt eget lille lys, som sammen med andre lys, lyser opp for fellesskapet.
  • Luciafesten: Luciadagen er 13. desember. Lucia med sine terner (steinerskolens 3.klasse) kommer med lys og sang og lussekatter til barna i barnehagen. Denne dagen dypper vi lys av bivoks.
  • Nissefesten: Fredag mellom adventshagen og Lucia har vi nissefest. Nissene er en viktig del av vår tradisjon. Alle barna kommer til barnehagen utkledd som nisser. Vi har forskjellige aktiviteter som for eksempel baking av pepperkaker, ”på låven sitter nissen” – lek og andre nissesanger og leker. Vi spiser risengrynsgrøt med mandel i og den heldige vinneren får en overraskelse.
  • Julespillet: Adventstiden er forventningens tid. I ukene før jul øver barna på julespill i ringleken. Barna får enkle kostymer, og rollene i spillet bytter vi på. Julespillet blir vist for foreldre og søsken på juleavslutningen. Vi ønsker hverandre god jul og går hjem fylt av julebudskapet.
  • Hellige tre kongers fest: 6. januar feirer vi hellige 3 kongers fest med barna. Vi har hellig tre kongers spill i ringen, tenner lys for de tre kongene og spiser et festmåltid.
  • Karneval: Når solen har snudd og naturen begynner å våkne til liv feirer vi karneval i barnehagen. Karnevalet har fått sitt navn fra det middelalderlatinske ”Carnelevare” som betyr ”farvel til kjøttet”. Festen var en innledning til fastetiden. I barnehagen lager vi fastelavnsris og utkledningstøyet og masker hentes frem. Fredagen før fastelavn søndag kommer barna ferdig utkledd etter tema, for eksempel ”markedsplassen”, ”fest på slottet”, sirkus eller lignende. Vi spiser fastelavn boller og koser oss med lek og sang.
  • Påskefest: I steinerbarnehagene legger vi vekt på naturens oppstandelse i anledning påskefeiringen. Kraften i oppstandelsen blir billedliggjort ved egget – som man forbinder med påsken. Egget er rundt, det har ingen ende, ingen begynnelse, og det ”gjemmer” på noe – som vi knytter til det levende, til livet, til naturen som gjenoppstår hver vår. Haren er et symbol barna lett forbinder seg med. Han gjemmer egg, og den er et av våre mest fruktbare dyr. I fortellerstoffet er det haren, egget og solen som står sentralt, alle symboler på de fornybare og livgivende kreftene i naturen. Vi sår karse og hvetegress, lager påskeharer eller kyllinger. Vi maler påskeegg som vi henger påsketreet. På selve festdagen, første dag etter påskeferien, fortelles påskeeventyr. Så går vi ut og leter etter egg som påskeharen har gjemt til oss. ”Å finne” er sentralt denne dagen. Vi pynter et vakkert festbord hvor vi legger de fargede eggene. Vi har bakt brød som vi spiser med egg og annet godt pålegg. Vi synger om kyllingen i egget og om påskeharen som gjemmer eggene.
  • Pinsefesten: Pinsefesten i steinerbarnehagene forbindes med lys og luft. Vi blåser såpebobler og løvetannfrø, lager pinsefugler av papp og silkepapir. På selve festdagen får barna høre eventyret ”den hvite slange” (Grimm). Vi går ut i naturen og tar med oss pinsfugl boller og saft og har piknik med duk på marken.
  • Sommerfest: Dette er den siste festen før sommerferien og vi gjør ekstra stor stas på de barna som slutter for å begynne på skolen etter ferien. På sommerfesten får 1.kl vise fram ringleken som de har øvd på hver uke siden påske. De får med seg hjem kjepphestene som de arbeidet med gjennom året. Vi pynter barnehagen med blomster og farget papir, og vi dekker bord på utelekeplassen vår. Alle familier bidrar med noe godt å spise.

Dagsrytmen

Dagens rytme er en vekselvirkning mellom frie og samlende aktiviteter. Elementer i dagen er frilek, eventyr, ringlek, måltid og lek ute. Rytmen er forutsigbar, slik at barnet kan kjenne seg igjen i det daglige liv. Hver avdeling har sin egen dags- og ukerytme som deles ut ved oppstart.

Ukerytme

Alle avdelingene har hver sin ukerytme som gjelder for hele barnehageåret.
Aktivitetene på avdelingen er de samme, men er på forskjellige dager.
Vi har hver vår:

  • turdag
  • bakedag
  • maledag
  • vaskedag

Fødselsdagsfeiring

Barnets fødselsdag er en høytidsdag som barnet har store forventninger til. Dette prøver vi å etterkomme i steinerbarnehagen. Når barnet ankommer barnehagen til fødselsdagsfeiring, blir det hilst velkommen med sang, musikk (fløytespill) og gratulasjoner. I garderoben er det tent et eget fødselsdagslys med navnet til barnet. Barnet har pyntet seg spesielt til denne dagen. Barnet har med en egen fødselsdagskake som skal nytes etter måltidet.

Inne på eventyrrommet i barnehagen står 3 gullstaker med antall lys med hvor gammelt barnet er, blomster på bordet samt gave godt innpakket. Før eventyret får barnet velge seg to gode hjelpere som skal være med og bære lys og gaver samt hjelpe barnet med små gode ting denne dagen.

Så begynner eventyret der barnets biografi blir omtalt på en kjærlig måte. Eventyret starter med et barn som satt oppe i himmelen og kom ned til jorden til akkurat den mammaen og pappaen som det hadde ønsket seg. Så fortelles små glimt av livet som barnet har levd, små og store ting, spesielt morsomme ting. Barnet koser seg stort under eventyret og ler godt av alt det rare som det har vært med på. Så spiser vi et deilig fødselsdagsmåltid sammen og avslutter det hele med barnets egen kake som det gjerne har hjulpet til med å lage sammen med mamma/pappa.

De andre barna i gruppen synes det er stor stas med fødselsdag og ”bærer” fødselsdagsbarnet på en helt særegen måte. Det er en høytidsdag i barnehagen og av stor betydning for det lille barnet.

Eventyret

Den daglige eventyrstunden er en del av dagsrytmen i steinerbarnehagen. Vi samles i eventyrrommet eller en spesiell krok av rommet og lytter til en voksen som forteller et eventyr som er lært inn på forhånd. Eventyrene som blir fortalt er enten ekte, ubearbeidede folkeeventyr eller enkle remseeventyr for de aller minste. Vi forteller uten bøker, barnet skaper selv i sin fantasi de bilder som eventyret inneholder. Uten bøker får vi en sterkere forbindelse mellom den voksne og barna og vi kan lettere fange deres oppmerksomhet.

Vi forteller det samme eventyret i en eller to uker. Det rytmiske, gjentagende aspektet virker oppbyggende på barnet, og vi gir det gode muligheter til å forbinde seg med innholdet i fortellingen. Vi forteller alltid eventyret helt ferdig, hvis vi avbryter midt i fortellingen for å fortsette neste dag vil vi forlate barnet i en tilstand av indre spenning hvor forløsningen enda ikke er kommet. Folkeeventyrene er bygget opp sånn at etter mange prøver og vanskeligheter kommer forløsningen til slutt og vi kan puste lettet ut. Ritualene som omgir fortellingen er viktige, og de gjentar seg hver dag. Først tenner vi et lys, så sier vi et vers og lar lyren eller klangspillet klinge. Så senker roen seg og eventyret kan begynne. ”Det var en gang….”
Vi dramatiserer ikke når vi forteller, med gester eller språk og stemmeleie, men formidler den livsvisdom som ligger i eventyret i form av ord og setninger og klang.

Eventyrfortelling har betydning for barnets utvikling på mange forskjellige områder.

  • Eventyrene har en iboende billedskapende kraft og inspirerer til lek. Barnet skaper sine egne bilder som kommer til uttrykk i leken med dukker, ting eller hverandre.
  • Vi gir barna en opplevelse av helhet når vi møter dem med et billedespråk som er naturlig i forhold til deres utvikling. I eventyrene uttaler seg evige sannheter som er næring for barnas sjeleliv og som berører store menneskelige temaer uten å moralisere. Her beveger barnet seg i en indre verden av mot, tillit, forundring, sorg og glede hvor de utvikler sjelelige krefter.
  • Når vi velger eventyr med et rikt og variert språk og forteller det tydelig og klart understøtter vi barnas språkutvikling og hjelper dem til å utvide ordforrådet og få klarere forestillinger om verden og tingene rundt oss.
  • Vi gir barnet gode sanseinntrykk gjennom språk, levende musikk og opplevelser av nærvær, fordypelse og stillhet sammen med andre barn og voksne. Dette er noe som kan være vanskelig å tilegne seg i vår tid.

Frileken – barnet lever i øyeblikket

DSC_4250Leken har en viktig plass i steinerbarnehagene. Hver dag lar vi den frie leken ta god tid og plass både ute og inne. Hva er da fri lek, og hvorfor er den så viktig?

Det finnes mange teorier om og definisjoner på lek, men forskere er enige om enkelte ting; det som karakteriserer den frie leken er at den er lystbetont, spontan og frivillig. Den er barnas egen skapende virksomhet hvor det er prosessen og ikke resultatet som er det viktige. Leken har kun indre motiver og er barns naturlige måte å bearbeide opplevelser på. Her forvandler de sine erfaringer, fordøyer og integrerer inntrykk og eksperimenterer med sine følelser.

Gjennom leketøyet gjør barnet sine sanseerfaringer og får næring til fantasien. Derfor gir vi barna leketøy som kan brukes til mange forskjellige ting, barnet må selv ta i bruk fantasikreftene og skape ut fra situasjonen. Dette betyr i praksis at vi bruker enkle leker i varierte naturmaterialer. Trestykker, røtter, kongler og steiner kan bli til mat i kjøkkenkroken eller penger i butikken. Vi bruker stoffstykker i bomull og silke til å bygge hytte med eller knytte rundt skuldrene for å bli konge eller troll. Dukkene er enkle og laget av bomull og ull. De har ikke noe fiksert ansiktsutrykk og kan heller ikke lage lyder eller bevege seg, derfor må barnet selv være skapende i leken og legge til følelser og lyder. Leketøyet kan gjerne være hjemmelaget og det er viktig at de voksne pleier og steller leketøyet i barnas nærvær.

Omgivelsene må bære preg av fred og ro og trygghet siden lek ikke kan oppstå hvis barnet er utrygt eller anspent. Av de voksne krever dette bevissthet og vilje til å arbeide med seg selv, for å kunne skape et rom der barna kan utfolde seg. Lekens karakter er avhengig av barnets utviklingstrinn og personlighet, men mest av situasjonen og omgivelsene. Det er miljøet, atmosfæren og det materiell som brukes, som til stor del bestemmer hvor mange av barna som finner seg til rette i god lek.

DSC_4180Barnet utvikles og lærer ved å etterligne sine omgivelser, og de voksne er en stor og viktig del av disse. Derfor må de voksne i barnehagen vektlegge et forbilledlig arbeide som barnet kan etterligne, det kan være matlaging, hagearbeid, reparasjoner eller håndverk. Det er viktig at arbeidet utføres med glede og i et rolig tempo. Vi kan stimulere til lek ved å være tilstede i vårt arbeid, men samtidig ha barna i bevisstheten og ikke avbryte eller forstyrre hvis de ikke trenger hjelp. Må vi avbryte en aktivitet strever vi etter å være ”overgangskunstnere” som fører den ene aktiviteten over i en annen ved å innlemme den i leken eller bruke sang, musikk eller vers.

Leken er viktig for barnets utvikling på mange forskjellige områder, og er selve instrumentet for læring de første 7 årene. Den har en stor betydning for barnets utvikling av selvbevissthet og identitet. I leken bearbeider barnet følelsesmessige opplevelser og følelsesregisteret prøves ut og utvikles. Leken kan også virke helbredende og bidra til mindre egosentrisitet ved at barnet tar andres perspektiv.

I leken trener barnet opp forestillingsevnen som i sin tur hjelper oss å orientere oss og handle. Frigjøringen fra konkret virkelighet baner vei mot en abstrakt tenkning og legger grunnen for senere læring i skolen. I leken skjer en ubevisst læring og utvikling av intellektuelle ferdigheter.

Ringleken

Ringleken er et viktig pedagogisk element i hverdagen i steinerbarnehagen. Den er en daglig samlingsstund som består av sangleker, rim og regler og fingerleker. En voksen forbereder og lærer utenat materiale som han/hun velger. Valget av sanger, vers og leker har sammenheng med årsløpet og alder og sammensetning i barnegruppen. I ringleken formidler vi årstiden og høytidene til barnet på en kunstnerisk måte og i møtet med sol, stjerner, blomster og dyr pleier vi forholdet til naturen og det som vokser og lever der. Dette er med på å gi en grunnleggende respekt for verden rundt oss og bidrar til å skape en helhet for barna. Vi tar vare på kulturarven vår ved å bruke gamle tradisjonelle leker og sanger knyttet til yrker, eventyrskikkelser eller dyr.

Barnet i første 7-års periode er åpent, og sanseinntrykk har en sterk innvirkning. I ringleken har vi rike muligheter til å stimulere sansene og integrering av disse gjennom sang, musikk og bevegelse. Vi kan stimulere til allsidig bevegelse som bidrar til at barnet erobrer sin egen kropp og utvikler en god motorikk. vi bruker hele kroppen og lar barna få oppleve polariteter, for eksempel fort/sakte eller stort/lite. Erfaringer barna gjør gjennom kroppen er viktige for utviklingen av personligheten og selvfølelsen. Barn i denne alderen tilegner seg kunnskap med hele kroppen, denne ubevisste læringen danner grunnlaget for utvikling av språk og tenkning.

Barnet lærer og utvikles ved å etterligne sine omgivelser. I ringleken etterligner de den voksne og utvikler seg språklig, motorisk og sosialt. Her er det viktig at vi er gode forbilder og bruker et klart og tydelig språk, variasjon i stemmen og enkle, vel innøvde bevegelser. Forberedelsen er viktig, men også glede, begeistring og evnen til å iaktta barna og skape øyeblikket. En erfaren pedagog vil etter hvert ha et stort repertoar å ta av når stunden krever at du improviserer.

Ringleken er og viktig for felleskapsfølelsen i gruppen og barnas sosiale utvikling, i det den bidrar til samspill og inspirerer til lek og bevegelse. Her blir hvert enkelt barns vilje og personlighet møtt av andre barn og voksne. Vi møtes, hilser, velger oss en venn, venter på tur, synger alles navn, gir og tar. Dette bidrar til at alle føler seg sett og skaper varme og trygghet i barnegruppen. For barn som er nye i gruppen, eller sliter i det sosiale kan ringleken være et godt hjelpemiddel.